Michael Jackson: The Life Of An Icon gir popkongens nære venner en sjanse til å reflektere over livet hans. Men det er begrenset hvor mye nytt vi lærer om verdens mest kjente person.
De fleste fans håper å se nytt videomateriale av Popkongen, som gir oss en innsikt i livet hans, slik det faktisk var bak lukkede dører. Det får man ikke i dokumentaren til David Gest – som selv opptar mye tid på skjermen, og forteller om sitt vennskap med Michael.
Gest er utvilsomt kjent med Michael, og deler noen perler i ny og ne som vi ikke visste, blant annet om hvordan han opplevde rettsaken i 2005, og første gang han var full som ung. Me han klarer dessverre ikke å unngå den samme gamle historien vi har hørt tusenvis av ganger før; om hvem som oppdaget Jackson 5, hvordan Thriller ble verdens mest selgende album osv. For fans blir dette ofte forutsigbart, og det blir et problem, når det er kun fansen som er målgruppen for denne filmen.
Store stjerner som Whitney Houston, Dionne Warwick og Smokey Robinson meddeler historier om vennskapet deres, også Jacksons nå avdøde PR-agent Frank DiLeo, som ironisk og dessverre sier han vil ta med seg hemmeligheten om Michael Jacksons elskerinner i graven (DiLeo døde i august). Hovedpersonene er derimot Katherine Jackson, popkongens mor, og hans bror Tito. Det fører selvfølgelig til at dokumentaren hopper over store deler av det selvstendige voksenlivet til Michael.
Utydelig hva filmen egentlig handler om
Valget av navn er heller ikke tilfeldig. Livet til et “ikon”, forteller oss at Michael Jackson var et ikon. Noe bare ytterst få mennesker klarer å bli hvert hundrede år. De må ha både ressurser og evnen til å skape en såpass sterk identitet, at man gjenkjenner personen på hundre meters avstand, som i Jacksons tilfelle gjaldt i hele verden. Med sin hatt, maske og hanske, uniformsklær, hvite sokker, bånd på armen, teip på fingrene og mer. Det er rett og slett ingen andre i verden som så lik ut. Hvordan fikk han til det?
Jacksons egenskap til å skille seg ut fra andre, gikk igjen i både klærne, dansen, musikken, og alle kanalene han kommuniserte sin kunst gjennom. Hvor viktig var dette for han som artist? Det burde kanskje vært et av hovedtemaene til dokumentaren, siden den er navngitt så presist, men Gest snakker bare om dette i få minutter, før han går over til noe annet.
Det eneste vi får se av Jackson er klipp fra Youtube, som tilsynelatende er filmet rett fra dataskjermen. Og til syvende og sist må du være ganske stor fan av Michael, hvis du skal sitte å se på noen andre snakke om han i to timer og 36 minutter. Det er jeg, men det finnes bedre filmer om Popkongen å bruke pengene på, som inneholder mer av hovedpersonen enn “Life of an icon” gjør.
Dette er ikke en film du bør kjøpe som din første dokumentar om Michael Jackson. Den er heller ikke for den gjennomsnittlig fan, dersom du ikke har sett bedre verk som This Is It, The Untold Story of Neverland, The One, The Jacksons: An American Dream, A Remarkable Life, bare for å nevne noen få. Terningkast 3.
