Det er en karikatur av Popkongen fra den legendariske musikkvideoen “Smooth Criminal” som preger Pepsi-boksen. Allerede nå i mai måned, skal den lanseres i kjøleskap over hele Kina. Deretter i USA, og til slutt i europeiske matbutikker fra høsten av.

Les også: Michael Jackson tilbake i Pepsi-reklame

 -Vi er spente på å bringe Michael Jackson og Pepsi tilbake sammen, slik de var i 1988, for å feire 25 års jubilleumet av albumet Bad, sier John Branca og John McClain som styrer Popkongens varemerke i dag.

Michael Jackson spilte inn reklamer for Pepsi gjennom hele 80-tallet og starten av 90-tallet.

Jamie Foxx har underholdt på flere Michael Jackson arrangementer etter hans død. Der har han spøkt om hvordan han pleide å danse som MJ i undertøyet. 

Og jeg beklager på forhånd for å være den, som henviser til en slik video. Men det som mange kanskje tok som en hvit løgn, viste seg å være sant. Fyren er en hardbarka MJ-fan, og kanskje noen jenter der ute liker dette. Jeg vet da faen. 

Dette skjedde faktisk: Conrad Murray har vært litt mer enn én dag i fengsel og vil ut.

Murray klaget nylig over at han har det fælt i fengsel. Forhåpentligvis har noen av Murrays medfanger banket dritten ut av han, slik som skjer i fengsel, ifølge amerikanske tv-serier.

Men dommer Michael Pastor er folkets mann. Han har sett dokumentaren eks-doktoren var med i, som gikk på NRK for litt siden, hvor han viser null tegn til anger over å ha drept Popkongen. Derfor syns han det var best at Murray ble i fengsel.

-Det skremmer meg at Murray syns det er greit å bruke Propofol i en privatbolig, sier Pastor.

I går kveld var jeg gjestedommer for Gaute Ormåsen og Maj Britt Andersen i programmet Popstokk. De sang Michael Jackson-låter på norsk.

Det ene laget sang “Mannen i speilet” (Man in the Mirror), mens det andre laget sang “Ikke stopp til du har fått nok” (Don´t Stop til you get Enough) med hjelp fra en flink banjospiller.

Å være dommer i et så jovialt anlagt program er selvfølgelig hyggelig. Og veldig underholdende, med et kjempedyktig band og ruvende god lyd i studioet. Men jeg var mer en statist, enn en faktisk dommer. Man er med på leken, i større grad enn man er der for å gi en kritisk vurdering. Faktisk undertegnet jeg en kontrakt som statist.

Før jeg og mine to meddommere Janine, og Irlin skulle ut i studio, ble vi informert om hvordan karaktersettingen fungerte. Kort sagt har de en skala fra 1-10, men har aldri opplevd å få lavere poengsum enn 6 for noen artist. Altså bruker de bare fem av de tilgjengelige poengene på skalaen.

God PR for kjendisene
De har trossalt noen av Norges beste artister og største kjendiser på scenen. Når de inviterer helt vanlige folk som dommere, blir programmets funksjon mer å understreke hvor flinke de er. Selv om dette er åpenbart for seerne, er det fortsatt en interessant tanke i seg selv. Kjendisene har på en måte vunnet konkurransen før den har startet, til tross for at det er to lag. Det hele er en blanding av reklame, lek, konkurranse og kulturskildring.

Lagene fremførte kun nedkortede versjoner av sangene. Så korte at jeg som dommer måtte begynne å se etter poengtavlene, bare 20 sekunder ut i opptredenen. Det gikk så fort for seg, at poengene jeg endte opp med å gi, nesten var helt tilfeldig. Men jeg bestemte meg for å være snill, og ga 10 til første nummer og 9 til andre.

Den eneste grunnen til at jeg gikk ned til 9, var for å ungå repetisjon. Det hadde lite å gjøre med Maj Britt Andersens sangrøst eller opptreden. Så fomlet jeg meg til en begrunnelse da programleder Erik Solbakken ba om det.

Gaute vart skræmt
Hele dommerpanelet er iscenesatt som en slags parodi på idol. Noe også Gaute understreket, mens han ble skremt av hvor skummel jeg så ut. Skillet mellom parodi og virkelighet er ikke så tydelig, men tydelig nok til at tv-produksjon oppleves veldig kunstig. I det ene øyeblikket klapper publikum spontant og naturlig, i det andre øyeblikket får de beskjed om når de skal klappe. Som journalist er dette interessant, fordi jeg bevitner samspillet mellom iscenesettelse, og å dokumentere det ekte. En rar harmoni.

Selv om Popstokk ender opp som underholdning for massene, er noen av elementene nesten surrealistiske. (Spesielt når Trine Rein satt foran meg på venteværelset, utkledd som Tina Turner.) Dette er noe vi tar for gitt i vår kultur. Men jeg foretrekker å være bevisst på så mye som mulig. Det er slik man lærer. Best av alt er at jeg fikk betalt for å være med. Det rettferdiggjør liksom alt. Takk for opplevelsen NRK.

Sirkusshowet “Michael Jackson – The Immortal” har bestemt seg for å komme til Skandinavia. Men ikke til Norge.

Showet i regi av Cirque Du Soleil, kommer til Danmark i slutten av oktober. Der skal de opptre hele fire ganger: To ganger i København, og to ganger i Herning. Deretter driter de i Norge, og reiser istedenfor rett til Sverige, hvor de opptrer to ganger i Stockholm, før de drar videre til Finland.

Med sine 64 dansere, skal de danse seg gjennom Michael Jacksons liv og remixede slagere (terningkast 1 i VG), ved hjelp av Popkongens tidligere kolleger, som har laget kostymer til showet, er med i selve bandet, koreograferer dansingen og mer.

Vågale løfter
Cirque Du Soleil hevder at showet er rettet mot Jacksons mange fans, men også de som vil oppleve hans kreative geni for første gang. Det er for vågalt å si.

Michael Jackson har ikke hatt noe med produksjonen av showet å gjøre, det er ikke hans orginale verk som spilles, men remixede utgaver. Hva kostymer angår er det Zaldi Goco som står bak. Mannen som ble berøvet for sitt store gjennombrudd som designer for “This Is It” – konserten som aldri fant sted. Nå får han et plaster på såret, ved å lage kostymer for sirkusartister, mens Michael Jacksons designer gjennom 30 år, Michael Bush, hevdet at Popkongen aldri var fornøyd med Zaldis arbeid.

Hele showet er regissert av Jamie King, som skryter av å ha jobbet med Kongen selv. Mens sannheten er at han var bakgrunnsdanser på én eller to opptredener, tidlig på 90-tallet. Hvordan han plutselig får ansvaret og ressurser til å skape en verdensturné i Popkongens navn er intet annet enn absurd.

Men på den lyse siden så skjer det i hvert fall noe rundt Michael Jackson, selv i år. Og dette kommer garantert media til å skrive om. Billettsalget starter i februar.

Graumans Kinesiske teater i Hollywood startet året 2012 med å felle Michael Jacksons fot og håndavtrykk ned i fortauet.

Hvordan fikk de til det lurer du kanskje på? Ettersom Popkongen har vært dau i snart tre år? Hele begivenheten har vært markedsførst med at hans tre barn skulle lage et håndavtrykk med hansken hans og noen gamle sko. Men det hadde jo ikke vært helt ekte.

Det viser seg at før rivningen av Riviera hotellet i Las Vegas, ble det funnet en gigantisk stein i kjelleren, som ifølge broder Jackie Jackson veide i underkant av 150 kilo. Den steinen hadde Michael Jackson selv laget sitt eget håndavtrykk på, fotavtrykk og signert selv.

Så i og med at kineserne er glade i kopiering, så er det et orginalt avtrykk de foreviger foran fasaden sin, på adressen 6925 Hollywood Boulevard.

Det var enormt stor interesse for begivenheten, med en armé av fotografer som dekket begivenheten. Stjerner som Quincy Jones, Chris Tucker, Justin Bieber, Paris Jackson og fler holdt taler om Michael Jackson – som tilsynelatende er er like populær som alltid.

Murray har fått maksimum fengselsstraff for å ha gitt en overdose av bedøvelsen propofol til Michael Jackson.

Flere medier spekulerer i nøyaktig hvor mye han vil sitte i fengsel, enten her eller der. TMZ hevder blant annet at straffen hans vil bli automatisk halvert. I såfall vil Murray slippe ut tl julen 2013.

PS! Datamaskinen min er for tiden ødelagt, så beklager lite nytt stoff her i det siste.

Michael Jackson: The Life Of An Icon gir popkongens nære venner en sjanse til å reflektere over livet hans. Men det er begrenset hvor mye nytt vi lærer om verdens mest kjente person.

De fleste fans håper å se nytt videomateriale av Popkongen, som gir oss en innsikt i livet hans, slik det faktisk var bak lukkede dører. Det får man ikke i dokumentaren til David Gest – som selv opptar mye tid på skjermen, og forteller om sitt vennskap med Michael.

Gest er utvilsomt kjent med Michael, og deler noen perler i ny og ne som vi ikke visste, blant annet om hvordan han opplevde rettsaken i 2005, og første gang han var full som ung. Me han klarer dessverre ikke å unngå den samme gamle historien vi har hørt tusenvis av ganger før; om hvem som oppdaget Jackson 5, hvordan Thriller ble verdens mest selgende album osv. For fans blir dette ofte forutsigbart, og det blir et problem, når det er kun fansen som er målgruppen for denne filmen.

Store stjerner som Whitney Houston, Dionne Warwick og Smokey Robinson meddeler historier om vennskapet deres, også Jacksons nå avdøde PR-agent Frank DiLeo, som ironisk og dessverre sier han vil ta med seg hemmeligheten om Michael Jacksons elskerinner i graven (DiLeo døde i august). Hovedpersonene er derimot Katherine Jackson, popkongens mor, og hans bror Tito. Det fører selvfølgelig til at dokumentaren hopper over store deler av det selvstendige voksenlivet til Michael.

Utydelig hva filmen egentlig handler om
Valget av navn er heller ikke tilfeldig. Livet til et “ikon”, forteller oss at Michael Jackson var et ikon. Noe bare ytterst få mennesker klarer å bli hvert hundrede år. De må ha både ressurser og evnen til å skape en såpass sterk identitet, at man gjenkjenner personen på hundre meters avstand, som i Jacksons tilfelle gjaldt i hele verden. Med sin hatt, maske og hanske, uniformsklær, hvite sokker, bånd på armen, teip på fingrene og mer. Det er rett og slett ingen andre i verden som så lik ut. Hvordan fikk han til det?

Jacksons egenskap til å skille seg ut fra andre, gikk igjen i både klærne, dansen, musikken, og alle kanalene han kommuniserte sin kunst gjennom. Hvor viktig var dette for han som artist? Det burde kanskje vært et av hovedtemaene til dokumentaren, siden den er navngitt så presist, men Gest snakker bare om dette i få minutter, før han går over til noe annet.

Det eneste vi får se av Jackson er klipp fra Youtube, som tilsynelatende er filmet rett fra dataskjermen. Og til syvende og sist må du være ganske stor fan av Michael, hvis du skal sitte å se på noen andre snakke om han i to timer og 36 minutter. Det er jeg, men det finnes bedre filmer om Popkongen å bruke pengene på, som inneholder mer av hovedpersonen enn “Life of an icon” gjør.

Dette er ikke en film du bør kjøpe som din første dokumentar om Michael Jackson. Den er heller ikke for den gjennomsnittlig fan, dersom du ikke har sett bedre verk som This Is It, The Untold Story of Neverland, The One, The Jacksons: An American Dream, A Remarkable Life, bare for å nevne noen få. Terningkast 3.

Dette er mannen som passet på Michael Jackson liv. Det absolutt sjokkerende intervjuet avslører total mangel på samvittighet hos Conrad Murray.

Mannen som er dømt til fengsel for uaktsomt drap, ansett som farlig for offentligheten og har mistet legelisensen sin i tre stater, syns ikke selv at han gjorde noe feil.

Murray syns det var helt greit å forlate en person han hadde pumpet full av medisiner, og noen av dem uortodokse og farlige. Når han endelig sov så fikk han jo tid til å snakke med dama si og gjøre ting han selv likte. Han hadde ikke noe behov for å verken se eller høre på sin pasient Michael Jackson. Logikken han forsvarer seg selv med, er at han ville hørt Jackson, dersom han sto opp og ropte på ham.

Han avslutter med å si at han angrer på at Michael Jackson døde. Men det hadde ikke han noe med å gjøre. Offentligheten har ikke fått hørt noe særlig fra Murray under rettsaken, ettersom han stort sett har sitti taus og stille. Men etter en slik uttalelse er det liten tvil om at dette er en farlig misbruker av medisin som ikke innser konsekvensene av sine handlinger.

Sangen “Jam” fra 1991-abumet Dangerous, markerte endringen i Popkongens musikalske stil, som beveget seg nærmere Hip Hop-sjangeren på begynnelsen av 90-tallet. Aldri hadde han hatt en rapper som deltok i en sang før, og sammen med ham i musikkvideoen.

Videoen skildret nedslitte boligstrøk og livet til gatebarn, som driver med moderne dans, og hovedtemaet; basketball. Med gjesteopptreden av Michael Jordan. Dette var en mer kritisk tilnærming til menneskeheten og dagliglivet, enn Jackson hadde hatt før. Og siden “Jam”, har han alltid hatt gjesteopptredener av kjente rappere i flere sanger. Heavy D var den første, eller Dwight Arrington Myers, som han egentlig heter. Han hadde jamaikanske aner, og som mange av dagens artister og rappere endte han opp med å bli skuespiller. Her er hans kjente rap fra “Jam“.

Jam Jam
Here Comes The Man
Hot Damn
The Big Boy Stands
with an upper hand
Makin’ Funky Tracks
With My Man
Michael Jackson
Smooth Criminal
That’s The Man
Mike’s So Relaxed
Mingle Mingle Jingle
In The Jungle
Bum Rushed The Door
3 And 4′s In A Bundle
Execute The Plan
First I Cooled Like A Fan
Got With Janet
Then With Guy
Now With Michael
Cause It Ain’t Hard To…